Hvem styrer egentlig Atlético Madrid?

De siste årene har det selvfølgelig vært mye snakk om Diego Simeone, og hvor bra klubben ser ut til å gå, men hvem styrer egentlig Atlético Madrid som klubb? Her får du vite hvem Gil-familien, og Enrique Cerezo, samt hvordan de endte opp med å styre klubben.

Gil-familien har en historie i Atlético Madrid som strekker seg tilbake til slutten av 80-tallet, da Jesús Gil ble valgt til president for Atlético Madrid. Han hadde igjennom 80-tallet blitt kjent med klubblegenden Vicente Calderón som var president på den tiden. Jesús Gil ble mer og mer involvert og forholdet til folkekjære Calderón var tett. Etter Vicente Calderón døde i 1987 så tok visepresident Francisco Castedo over frem til valget kom samme år. Jesús Gil var en mann som ble veldig populær blant folk flest fordi han gikk i mot det tradisjonelle og var generelt folkelig. Han vant, og lovte fansen at han skulle gjøre klubben stor. Dette startet med stjernekjøpet av Paulo Futre. Jesús Gil er mildt sagt noe mer eksentrisk og kontroversiell enn hans sønn som styrer nå om dagen, og er kjent for episoder som å ri en på en elefant igjennom Madrids gater etter “el doblete” (serie- og cupgull) i 1996. Gil skapte også en tragisk dødsulykke tilbake på 60-tallet under konstruksjonen av flere bygninger som endte med 58 dødsfall. Han ble dømt til fem års fengsel, men ble kun 18 måneder senere benådet av Franco. Tragiske hendelser, syke uttalelser i media og en gal måte å styre en fotballklubb på er bare noe av det Jesús Gil er kjent for. For de som er mer interesserte har HBO laget en serie om han kalt “The Pioneer” som nå ligger ute på HBO Nordic.

Jesús Gil, Enrique Cerezo (nåværende president) og Miguel Ángel Gil Marin dro nytte av en endring i den spanske loven fra og med 1992 da ble det pålagt av “Consejo Superior de Deportes” (øverste organ hva gjelder kompetanse innen sport) at alle klubber måtte gå fra å være eid av medlemmer til å bli aksjeselskap. Dette gjaldt (og gjelder) alle klubbene utenom Real Madrid, Barcelona, Athletic Club og Osasuna på grunn av at disse klubbene hadde eksepsjonelt mye bedre økonomi, og var generelt stabile i motsetning til resten av klubbene i Spania.

Kort forklart måtte klubben vise en garanti på 1950 millioner pesetas innen slutten av dagen 30. juni 1992. Gil viste frem tre forskjellige dokumenter: Det første viste en garanti på 112 millioner pesetas som kom fra mindre de fra da av mindre aksjonærene i klubben (les medlemmene i klubben). Det andre garanterte 713 millioner pesetas som kom fra daværende visepresident Enrique Cerezo. Og sist men ikke minst en garanti på det som gjenstå som kom fra nettopp Jesús Gil og hans familie. Hans sønn, Miguel Ángel, var også involvert i denne dealen. Dermed var plutselig Gil president og majoritetseier i klubben.

Det man finner ut i ettertid er at hele garantien som ble vist frem var en løgn. Det ble i tillegg lagt frem en sak på at han hadde stjålet de 112 millionene som kom fra medlemmene i klubben (de som ble fremstilt som “mindre aksjonærer”), derfra kommer også noe av det intense hatet som eksisterer blant Atlético Madrid-fansen mot Gil-familien. Etter Jesús døde i 2004 så fikk Miguel Ángel og Enrique Cerezo mindre straff på under 2 års fengsel for medvirkelse i ulovlighetene, men slapp soning på grunn av at man hadde “plettfri” vandel fra før.

Miguel Ángel Gil Marin (t.v.) og Enrique Cerezo (t.h.)

Tilbake til mannen som styrer klubben og har gjort det de siste 15 årene. Miguel Ángel tok over eiendelene fra faren etter hans dødsfall og har vært administrerende direktør for klubben siden. De andre barna til Jesús har mindre roller i klubben og i styret, men har generelt ikke vært like fremtredende i media. Sammen med sin “partner in crime”, Enrique Cerezo, har de sammen ansatt 10 trenere. Dette tallet høres kanskje ikke høyt ut, men når man ser at Diego Simeone nå har vært trener i klubben i åtte av årene så skjønner man hvor ustabil klubben var før Cholo ankom. Det andre de har gjort er å sette klubben i et hav av gjeld, selv om man nå ser en mye tryggere økonomisk situasjon i klubben så skal man ikke glemme at Atleti fortsatt har en gjeld på godt over 5 milliarder kroner. Hadde det ikke vært for den sportslige suksessen de siste årene kan det godt være at klubben ville ha lidd samme skjebne som for eksempel klubber som Leeds eller Portsmouth.

Enrique Cerezo i gjennom sin tid som president for Atlético Madrid har også kommet med flere kontroversielle uttalelser som kan komme frem som veldig sexistiske, spesielt da han tidligere i år sa til en reporter: “Jeg diskuterer ikke penger, spesielt ikke med en dame.”, da hun stilte spørsmål om det var pengemangel som var grunnen til at Diego Godín ikke hadde fått ny kontrakt med klubben. Man kan mildt sagt si at Atlético Madrid har blitt styrt de siste årene av menn som ikke står frem som spesielt ydmyke og ned på jorden. De står ikke frem som veldig passende for mye av det Atlético-fansen vil stå for, og fansen vil heller aldri glemme hvordan Gil-familien “stjal” klubben fra fansen. Det har også vært mange episoder opp igjennom hvor medlemmer av Gil-familien og Enrique Cerezo snakket ned rollen til fansen i klubben, og at det egentlig viktige er “firmaet” Atlético Madrid.