Connect with us

Intervju

– Jeg dro ikke til kina på ferie

Published

on

30. januar, da Atlético Madrid innså at Cavani-avtalen gikk i vasken, var det et kjent navn som dukket opp i jakten på en signering: Yannick-Ferreira Carrasco. To år etter at han forlot klubben var han nå tilbake. “Jeg ønsket å returnere hjem, det var spesielt”, sa Carrasco da om returen. Nå har han snakket med El Pais i forkant av kampen mot Espanyol hvor Carrasco er ventet å få sin første start.


Da du dro, var du et av de mest lovende talentene i Europa. Hvorfor dro Carrasco til Kina?

– I livet må du ta ta avgjørelser, velge de gode mulighetene for å endre eller ikke endre sted. Jeg veide opp det negative og det positive på skalaen og dro.

Hva var det positive og det negative?

– Det er personlige ting. Hver og en har en personlig hage.

Følte du …

– Tilbudet kom, jeg måtte bestemme meg raskt, i løpet av noen timer… Når du er ung tar du avgjørelser og jeg tok min. Se, her er jeg, jeg vet ikke om det var dårlig eller ikke.

Hvordan var opplevelsen?

– Som i alt, er det positive og negative ting. Jeg tror å dra 50 000 kilometer hjemmefra, å kjenne nye folk, annen kultur… Jeg har modnet mye. Å være viktig i Dalian Yifang gjorde at jeg modnet veldig mye, for jeg hadde mye ansvar på ryggen. Det første året måtte jeg være med å redde laget fra nedrykk, og i det andre året scoret jeg mål og ga målgivende som gjorde at laget vokste sammen.

“Nye” Carrasco

Hvor har du modnet?

– Da jeg kom hit første gang var jeg 20/21, jeg er fortsatt ung, men nå har halve karrieren min allerede passert. Jeg er mer rolig, jeg har vunnet erfaring i spillet, å takle presse, i arbeidet før kampene… Når du er mer ung sier du: “buah, jeg trenger ikke å jobbe, jeg trenger kun å gjøre det jeg gjør på banen med mitt talent og med det treneren ber om”. Med alderen slites kroppen din og du må ta vare på den, for det er din motor.

Har du blitt bedre på å løpe bakover?

– Defensivt? Tidligere gjorde jeg det ikke bra?

Det er det som har blitt hørt om ham.

– Jeg vet ikke om de sa det, men hvis du ikke spiller er det fordi du gjør det eller det, for en spiller som ikke forsvarer under Simeone, spiller ikke. Det er sant at det ikke er min fremste kvalitet, hvis ikke ville jeg ha vært back og ikke venstreving.

Lever du fortsatt av å drible?

– Det har ikke endret seg. Min styrke er å drible og min fart. Det kan være at jeg tidligere gjorde alltid med øynene lukket, og nå velger jeg mitt øyeblikk.

“Penger var ikke ønsket”

Et talent som deg, ville ha vært spesielt som Maradona – i Kina.

– Folk tar feil. De sier at å spille i Kina er enkelt fordi de ikke kjenner turneringen. Jeg løp mellom 10-12 kilometer per kamp. Det kan være folk som tenker at du drar dit som 33-åring, signerer din siste kontrakt og ikke bryr deg om du spiller bra eller dårlig. Kun for å tjene pengene. Dette var ikke mitt tilfelle, jeg ønsket å spille bra for å bli med på landslaget til Belgia og returnere til Europa. Jeg har kommet tilbake for mitt arbeid, jeg oppfylte, jeg dro ikke på ferie.

Fra det som sies, det virker som at det har vært en avtale hvor du har fått returnere, om du klarte å oppfylle det.

– Nei, i ett år har jeg ønsket å returnere, men de har ikke latt meg gjøre det. De blokkerte meg og jeg var trist og sint, men profesjonell. Jeg sa ikke “jeg tar pengene mine og spiller ikke”. Når jeg var på banen gjorde jeg jobben min. Jeg ønsker å takke presidenten og Rafa Benitez som nå lot meg dra og returnere til mitt hjem. For dem var en tøff avgjørelse fordi jeg var stjernen i laget.

For dem var det en tøff avgjørelse. Jeg var stjernen i laget.

Ble du bedre taktisk av Benitez?

– Ja, Benitez er en trener med klasse. Da jeg kom var det en kinesisk trener og det var komplisert, dro, med Schuster, bra. Etter det kom det en koreaner og det var vanskelig for oss utenlandske. Med Beintez ble det mer intensitet på treningen for de kinesiske spillerne. De europeiske var de beste taktiske som krevde ballen der og den kom. I China er det noen ganger det ikke skjer, du må gå å be om ballen, gjøre alt ditt arbeid. Det er gode kinesiske spillere, i viktige klubber er det enklere for de utenlandske spillerne fordi de har ikke de internasjonale kineserne. Hvis et europeisk lag spiller mot, vil det koste mye, det vil gå på det taktiske, hvor man løper litt som villmenn. De er ikke vant med det fra de var små slik som oss. Derfor åpnes det så mange akademier i Kina.

Yannick Carrasco har en avtale med Atlético Madrid ut sesongen på lån, men har sikret seg en veldig fin kjøpsopsjon. Hva den ligger på, kan du finne her!

Intervjuet er hentet fra El Pais.

Continue Reading

Intervju

Møt Atléticos tolvte mann, Josito “El Mister”

Published

on

Du kjenner han kanskje ikke fra Norge, men om du har vært i Madrid for å besøke Vicente Calderón eller Metropolitano, så har du kanskje sett ham i aksjon på tribunen. Som en dirigent for fansen slik Cholo Simeone er utpå banen. Vi har intervjuet Josito “El Mister” som han kalles i Spania, som har knyttet et sterkt bånd til Atlético Madrid som klubb, samt deres spillere og trenerapparat.

Så, du vet kanskje ikke så mye om hvem denne mannen er, eller gjør du? Uansett, Josito “El Mister” sin lidenskap for Atlético Madrid begynte ved Fondo Sur – med Atlético sine berømte og høylytte forsangere bak mål. Han er nå fast inventar på alle Atlético Madrid sine kamper.

– Josito el Mister kom frem for en del år siden. Etter mange år ved Fondo Sur, med Frente Atleti, så ble det noen dårligere år hvor jeg dro mer på langsidene av stadion for å heie frem laget og få frem ånden til dette laget. Jeg støttet og sang spillerne frem – veldig intenst – og de støttet meg tilbake.

Lidenskapen har også sine utfordringer for den lidenskapelige supporteren.

– Etter noen store kamper så ender jeg opp uten stemme. Man kommer seg igjen etter det med troen og håpet. Det har vært kamper der vi har tapt hvor jeg ikke har igjen stemme. Der også kommer man seg med håpet, men dagen etter venter jobben hvor jeg sitter igjen uten stemme, og hvor jeg prøver å snakke minst mulig. Det har vært dager hvor jeg ikke kan snakke på grunn av smerter i halsen etter Atleti-kamper…

Spillernes respekt for Josito

Josito har også knyttet bånd til spillerne og Diego Simeone. Med sin unike lidenskap blir han nå virkelig satt pris på av Atlético Madrid.

– Jeg drar noen ganger til flyplassen eller lignende for å få opp humøret til spillerne – og dette respekterer de meg for. Det har gjort at jeg har blitt et type symbol for det Atleti er – og spillerne respekterer meg – og kjenner meg igjen grunnet det.

oppmøte: her kan man se josito møte opp på flyplassen da atlético hadde røket ut av copa del rey mot cultural leonesa, for å forsvare våre helter.

– Vi er en stor familie

– Fordi alt i alt så er vi en stor familie. Atleti-fansen føler fargene. Du kan dra på en kamp uten å kjenne noen, men så kjenner folk deg igjen for det du har gjort, og det er fantastisk generelt. For eksempel da Luis Aragonés døde, så dro folket til inngang 8 (hans tidligere nummer), og der ble det en fin seremoni. Slike ting gjør Atleti spesielt, forteller Josito, om hva som er så spesielt med Atleti.

LIDENSKAP: Josito el mister lever og ånder for atlético Madrid. her i Milano i forbindelse med champions league-finalen i 2016. (I hvitt)

Josito ble Atlético Madrid-supporter lenge før nåværende storhetstid. Han har opplevd motgangen og er full av beundring for Diego Simeone.

– Det er vanskelig for Atlético Madrid å konkurrere med lag som Barcelona, Real Madrid og Bayern München med tanke på de økonomiske forutsetningene. Cholo har alltid klart det med sin måte å spille på.

Han erkjenner allikevel at det alltid vil være forskjellige meninger om Simeone.

– Det vil alltid være folk som liker og ikke liker Cholo. Det er over 120 000 medlemmer og det vil være mange forskjellige meninger. Men Cholo Simeone har det laget han har. Selvfølgelig kunne han ha tenkt seg å ha Messi, Cristiano, Dybala og slike spillere, men han har de han har – og får ut det beste ut av de.

Kontroversielle valg

Det er ingen tvil om at Atlético Madrid har gått gjennom en stor forvandling de seneste årene. Klubben har skiftet hjemmebane fra vårt elskede Vicente Calderón til et langt mer ukjent sted og øde sted, til Wanda Metropolitano. Josito er en av dem med blandede følelser for utviklingen.

– Jeg synes at stadion er veldig fin og stor, men de gjorde en feil der også da de aksepterte at tribunen fortsatt skulle beholde den ene langsiden på La Peineta. De ville vi at skulle bytte stadion. Da burde vi ha krevd at alt skulle rives før vi designet vår egen stadion.

Heller ikke logoendringen har falt i god smak hos Atlético-fansen…

– Styret behandlet det veldig dårlig. De burde ha spurt medlemmene først. De har mer enn 120 000 medlemmer som burde ha fått de forskjellige forslagene. Dermed kunne de ha vært med å avgjøre ved å stemme på den de ville ha, på draktene fremover.

Fernando Torres og Gabi er to ikoner Atlético-fansen har ønsket tilbake i ulike stillinger for å få tilbake våre tradisjoner, vår logo og våre verdier. Josito er ikke like sikker på at det kommer til å skje.

– Jeg ser ikke på Fernando Torres som en mulig president. At han kan få en plass i styret eller en annen rolle i klubben er nok sannsynlig. Gabi tror jeg heller ikke blir noen trener for Atlético Madrid.

Anfield

Det føles ut som en evighet siden nå, men det er faktisk under tre uker siden Atlético Madrid gjorde det utrolige og vant – da Atleti tok seg videre på Anfield til en kvartfinale i Champions League. Han mener personlige feil preget den kampen, og til slutt ble avgjørende.

– I kampen mot Liverpool så kjempet laget godt og det var jevnt helt til vi hadde en feil bakover, som de utnyttet seg av. Etter det så holdt vi ut så lenge vi klarte, men det var en tøff og taktisk kamp. I fjor så ga Barcelona seieren til Liverpool med enkle mål. I år så gjorde deres keeper, som er reserven, en feil. Disse feilene straffer seg i Champions League. De ga oss ballen ja, men vi måtte fortsatt få ballen i mål.

To tidligere Real Madrid-spillere, Álvaro Morata og Marcos Llorente ble den gang avgjørende med sine scoringer. Josito mener vi må respektere at fotballen ikke er lenger slik som tidligere.

– Fotballen i dag er annerledes, du kan ikke føle fargene på samme måte som før. Morata, Llorente og Hermoso fikk ikke de mulighetene der de var og måtte dra. Det er vanskelig for fotballspillerne i dag å bli værende i kun én klubb. En jeg beundrer er Francesco Totti, fra Roma. Han ble født inn i Roma og kommer til å dø med de. Du har en spiller her som har spilt i Atlético Madrid gjennom hele livet sitt, som er Koke.

https://www.instagram.com/joseelmister/

Continue Reading

Intervju

Saúl startet initiativ: – kom igjen, la oss hjelpe!

Published

on

Dette intervjuet er hentet fra The Guardian og Sid Lowe, og handler om hvordan Saúl startet en bevegelse for å hjelpe de som er blitt rammet av coronaviruset, på ulike måter.


“Faen heller”, sier Saúl Ñíguez fra den andre siden, “batteriet på mobilen fortsetter å gå. Dette har aldri pleid å skje, men nå må jeg lade om og om igjen. Jeg er på den hele tiden.”

Som alle andre i Spania, er Atléticos midtbanespiller i karantene grunnet coronaviruset, men han er kanskje enda mer opptatt enn tidligere. Han snakket alltid fort, en besluttsomhet med det ham sier; i dag, dag syv siden nedstengningen begynte, flyr han. Det er, omsider, mye å gjøre. Han er ikke sikker på hva enda — han jobber fortsatt med det, sammen med den økende gruppen av mennesker rundt ham — men han skal gjøre det. Og ideene faller ut raskt.

Det var den andre eller kanskje tredje dagen av karantenen og jeg snakket med min agent på telefonen, da jeg så nyhetene: Kina, Italia, her…”, sier Saúl. Jeg så på det og tenkte på venner og familie og de menneskene som blir truffet hardt. Noen av dem kunne ikke gå på jobb. Noen av dem måtte, selv om det ikke var forsvarlig; de er i en risiko hvor de blir syke eller sprer viruset. Det var mennesker som mistet jobben, mennesker som vil få en dårlig tid som følge av det. Helsen kommer først, men det er mer også — og behovet om å gå tilbake til det normale når vi kommer ut av dette, som vil bli om en lang tid — og jeg sa til ham: “La oss hjelpe dem.”

– Han sa: “Det er ikke så enkelt som det.”

– Men det er noe vi kan gjøre, sant? Svarte jeg. Vi diskuterte ideer, måter vi kunne ha en innflytelse på. Han hadde et syn på det, og kom tilbake og sa: “Saúl, la oss gjøre det.”

Saúl gikk på mobilen og har knapt vært uten siden. Sergio Busquets, Oliver Torres, Álvaro Morata og Miguel Ángel Moyá er blant fotballspillerne som allerede er ombord på bevegelsen kalt “Saldremos juntos” — vi vil komme gjennom dette sammen — men, som Saúl forklarer, de er kun de kjente ansiktene av et utviklende prosjekt.

“Det er så mange mennesker, jobber dag og natt på toppen av deres faktiske jobber, som de nå gjør hjemmefra: svarer på mail, kontakter mennesker og selskaper, setter opp ting, håndterer logistikk, mennesker som vet. Jeg er så takknemlig for dem.”

Saúl fortsetter; “målet, det er å hjelpe PYMES (små bedrifter), autonomos (selvstendig næringsdrivende) og helsearbeidere som jobber timer etter timer for alle andre, fordi de er spesielt rammet av dette og senere kan vi gå tilbake til en normalitet som er bedre for alle.”

De som trenger hjelp kan registrere seg direkte på nettsiden “Saldremos Juntos”, som var designet og laget på en dag. Bistand tar mange former: Planen er å sette opp et fond via donasjoner til å hjelpe, men det handler ikke bare om økonomisk støtte; det er også å bidra med ekspertise og råd, materiale, ideer og synlighet.

Så er det påvirkningen spillerne kan ha ved å hjelpe selskaper tilbake på beina, inkludert å donere kampbilletter, opplevelser som å trene med profesjonelle, eller minneverdige gjenstander som appellerer til kundene til små bedrifter: Kjøpe to par ved “Santi’s Sock Shop” og få muligheten til å vinne to billetter på Metropolitano. Ha sjansen til å vinne en signert drakt – brukt i kamp – av Morata, hvis du bruker en viss sum ved “Juan’s Hams”. Ansett maleren Pedro til å gjøre huset ditt.

Fotballspillere har rekkevidde og “reklame” er et ord Saúl bruker ofte, så kanskje snart vil det være reklame for din lokale frisør med kjente spillere, gratis. Det er ikke en idé som er blitt fullstendig uttalt, men den er heller ikke utelukket. Hver spiller involvert vil hjelpe på en måte de kan, sier han, og vil gjøre det på en måte man er komfortabel med. “Det kan være noen tenker at det er godt for dem, selv om det ikke er noe økonomisk i det.”

Flere spillere blir involvert, kjendiser også, mens større bedrifter og institusjoner har blitt kontaktet for å bidra finansielt eller med støtte. Jakten etter samarbeidspartnere går bra på den måten Saúl sier det fortsatt er et “påmeldingsstadium” og det vil være annonseringer snart, store. Men dette handler om alle.

“Vi forsøker fortsatt å bygge en strategi, koordinere alt, men handler om å hjelpe, om mennesker som kan bidra med det dem har”, sier Saúl. Når vi kommer ut av dette, kanskje blir jeg med på laget og vi går og møter “autonomo” eller noen lokale bedrifter – bruker 30, 40 minutter med dem, spør dem hvordan vi kan hjelpe, studerer en strategi med dem. Vi har en haug av ulike folk som jobber med oss, folk som kan buisness, lover og slikt. Jeg kan ta two, tre timer og gå med dem og se fire eller fem mennesker på samme tid, noen ganger i uken.

“Eller kanskje det er publisitet”, fortsetter han. “Eller sko, billetter, pris, noe. Det er ting folk kan donere, relasjoner de kan ha. Det er det offentlige også: kanskje noen bare gir fem euro, men det hjelper. Eller kanskje de har noe av materialene, eller kunnskapen, en liten bedrift trenger. Og hvis folk ønsker å hjelpe oss også, så er vi fornøyd: hvis de kan gjøre ting som vi trenger, send en CV. Jeg mener, jeg ville ikke ha hatt min far til å holde på med epostene; han kan knapt bruke en PC! Men mennesker har alle slags ferdigheter, måter å bidra på.”

Saúl innrømmer at det ikke vil løse alle problemene eller redde hver liten bedrift, men han er fast bestemt på å hjelpe mennesker, med et behov for å starte på nytt.

“For myndighetene så langt er det helse, helse og helse som virkelig betyr noe nå”, sier Saúl, “men vi kan hjelpe på andre måter, når det kommer til å få ting tilbake til normalen. Og det er bra å tenke stort. Selv utenfor Spania. Italia, England… nei, jeg sier ikke vi vil dra dit, men la dem kopiere ideen hvis det funker. Mennesker med en offentlig profil har muligheten til å hjelpe, så hjelp! La dem hjelpe, gjør noe. Ikke nødvendigvis på denne måten, men på en eller annen måte. Det er spillere — jeg vet Sergio Canales og Betis (matbanker) jobber i Sevilla, for eksempel — som hjelper på en annen måte.”

“Og det er poenget: å hjelpe. Hjelp naboen din, folket rundt deg. Det er tid for å tenke på andre mennesker. Hvis vi skal komme oss ut av dette, må vi gjøre det sammen.”

Kilde: Sid Lowe, The Guardian

Continue Reading

Intervju

– Hvis vi kun forsvarer oss, skjer det samme som mot Juve

Published

on

Koke, har i forkant av kampen mot Sevilla, snakket med MARCA om João Félix, sesongen og oppgjøret som venter på Anfield neste onsdag.


Når laget så ut til å være på rett spor, ble det poengtap mot Espanyol. Hva skjer på bortebane?

– Det er sant at vi ikke får gode resultater på bortebane. Vi vet hvor vi må bli bedre i denne sammenhengen. Presse litt mer. Det gjør kampene våre vanskeligere, som i teorien skulle vært mer enkel og det koster oss en del. Vi må endre dette for å komme fremover. Som i de forrige kampene hvor vi har vært frampå med godt arbeid med og uten ball.

Kun tre seiere på 13 kamper utenfor Metropolitano… Med en slik rekke, er det vanskelig å nå sine mål?

– Det er sant at det er kamper hvor vi har kommet fra med veldig lite. Vi har tapt poeng i siste liten så det må vi endre. Utover uavgjortkampene mot Valencia og Espanyol så kommer dette fra starten av sesongen, det er ikke noe nytt.

Saúl uttrykte igjen sin irritasjon over å ha kastet bort nye 45 minutter; “disse kampene må vi ta tak i, selv med ballene”, sa Saúl. Hvordan ser Koke på det og hva tenker du om det?

– Noen ganger i situasjoner er motstanderen bedre, du er ikke i kampen. Disse kampene må vi ta tidligere. Denne sesongen må vi lære å lide for å kunne ta med oss. Slik tenker jeg som Saúl.

Etter mange år blant topp tre, er dere nummer fem. Ventet dere et så tøft overgangsår?

– Til slutt, er det sant at vi ikke er vant med denne situasjonen. Vi må spille hver kamp som om det er en finale, som på lørdag, mot Sevilla er en finale. For Champions League skal vi spille mot direkte rivaler som Real Sociedad, Getafe… du må ta dem.

Hva ville det ha betydd for garderoben og laget å være uten Champions League neste sesong?

– Nei, vi tenker ikke på det. Det ville vært et hardt slag for spillerne og klubben. Vi gjør alt som er mulig. Atlético må være i Champions League.

Og nå kommer Sevilla, en direkte rival for Champions League. Hva gjør Atleti på lørdag?

– Det er en finale. For å spille kamper som mot Liverpool eller Juventus må du være i Champions League. For oss er det en direkte rival. Hvis du vinner, har du et overtak innbyrdes. Vi må ta kampen slik som den er.

Ikke mot Real Madrid, ikke mot Barcelona, ikke mot Valencia… ingen seiere mot de store i La Liga. Hva mangler for å vinne disse kampene?

– Jeg vet ikke. Vi må analysere det. Vi har ikke stoppet å tenke. Også er det Villarreal og vi vant. Vi må ta et steg framover. Det er gjentagende, men det er sant at det er et overgangsår. Det er mange folk som har dratt og nye som må komme inn og tilpasse seg. Det som vi gjorde i begynnelsen av sesongen, litt etter litt gjør vi det for å bli bedre.

Det snakkes mye om at dette laget mangler karakterer som i tidligere epoker med Gabi, Godin, Raúl Garcia… mangler denne dårlige melken på banen i laget?

– Tiden. Man må gi tid til folk. Fra natten og til morgenen kan du ikke få denne karakteren. Du har det eller ikke har det. Hierarkiet er tatt når du har tyngden av laget. Det tar tid, men også er hver spiller ulik.

Hvordan opplever Koke sin første sesong som kaptein? Er det vanskeligere enn du hadde trodd?

– Vi er heldige som har en stor gruppe. Det er øyeblikk hvor du må ta et steg fram, men jeg er heldig som har så gode lagkamerater og gjør livet enklere.

Snakk om deg… det var dårlig da du fikk buing mot deg?

– Cholo sa det. På Calderón ble mange buet på. De tok meg.. men jeg var hos resten av stadion som sang og støttet. Du må respektere folk. Du kan kun jobbe for å gjøre det så bra som mulig og hjelpe.

Du ble skadet og returnerte til Supercopa hvor du igjen ble skadet og den verste rekken siden Simeone kom. Led du da uten å hjelpe i tap som mot Eibar, Cultural..?

– Du lider når du har en skade og ikke kan være med laget. Dette året har jeg hatt dårlig lykke med å slå den opp. Det ble en dårlig rekke. Det gjør deg hjelpesløs og sint at du ikke kan være med gruppen og hjelpe.

Gjennom denne rekken var folk skeptiske til om Simeones æra var over. Hvordan opplevde du det som kaptein og leder av laget?

– Jeg tror folk blir lei av å se de samme ansiktene. Cholo har gitt alt for Atlético og vil fortsette å gjøre det. Til slutt må vi respektere arbeidet. Det er nye folk som må tilpasse seg filosofien til treneren. Hvordan man spiller og konkurrerer. Som i hvert arbeid må du ha tålmodighet. Simeone har vunnet alt for det han har gjort her disse årene.

Etter åtte år. Kan du forestille deg Atlético uten Simeone på benken?

– Vi håper at det aldri vil skje, men en dag vil det skje. På samme måte som at Koke en dag vil dra, Saúl… Du kan ikke forestille deg det, men en dag vil det skje.

Koke returnerte og denne rekken stoppet, laget ble bedre. Følte du at jobben din ble anerkjent?

– Det er en fordel. Det er sant at det var en dårlig rekke og at laget så fungerte. Jeg ser kun etter å hjelpe, slik at Atlético kan komme høyest mulig.

Nå er Costa tilbake. Du har alltid forstått ham. Hvordan ser du han, hva mangler han for å være på sitt beste?

– Siden han returnerte (fra Chelsea) har han gjort store kamper og andre som ikke var like store, grunnet skader. Han har ikke vært heldig. Vi trenger den beste Costa og det vil ta form. Ryggtema er noe å være forsiktig med. Han har vært ute lenge og vi må være tålmodig. Klart vil si se ham mot slutten med denne gnisten og sulten som spiser alt for å gå fremover.

Vi venter også på João Félix. Er det et av de største talentene du har spilt med?

– Jeg har spilt med store spillere i Atlético og på landslaget. Han må tilpasse seg gruppen litt etter litt. Da han ble bedre, ble han skadet, han kom tilbake og ble skadet igjen. Man må være tålmodig. Fra natt til morgen tilpasser du deg ikke. Det skjedde med Griezmann, Agüero… Klart vil vi se João slik alle ønsker.

Kanskje er han for følsom til å ta Griezmanns rolle offensivt, selv med prislappen?

– Markedet er slik som med enhver spiller. Du koster mye om du er en stor spiller som João. Litt etter litt blir det konstruert en spiller som enhver Atlético-fan eller fotballfan ønsker å se. Han kan ikke løse alle problemene. Med Antoine tok det flere måneder.

“Med Antoine tok det flere måneder å tilpasse seg.”

Mange viktige spillere dro, ledere som Griezmann, Godin og Juanfran. Er det mulig å komme unna med så vonde avganger når alle drar samme år?

– Vi har veldig få igjen fra denne epoken med titler. Vi må konstruere en ny sterk gruppe, vi vil gjøre det litt etter litt. Dette året er et overgangsår, vi må vise oss godt frem i Champions League og La Liga for å beholde de spillerne vi har.

Kun 29 mål på 26 kamper. Hvorfor sliter Atlético så mye med mål, med så gode spillere offensivt?

– Mange ganger vil ikke ballen inn. Tidligere sesonger skjøt vi ett skudd og det gikk inn. Nå skaper vi sjanser, men vi misser dem. Så klart vil det løsne til slutt.

Det første møtet var en defensiv kamp. Hva venter du i returen?

– Det vil gjøre oss veldig tette, vi har sett få lag så direkte og intense. Vi må forsøke å vinne. Hvis vi forsøker å bare forsvare oss, skjer det som mot Juve. Vi må lære, ikke å gjøre det igjen.

Mot Juve hadde man også en ledelse. Vil dere tenke på det, for ikke å gjøre de samme feilene igjen?

– Vi kom ut med en holdning og en mentalitet som vi ikke kan ha i disse kampene. Vi må gå ut for å vinne, med en annen mentalitet.

Frykter du mest Anfield eller trioen til Liverpool?

– Jeg har aldri vært på Anfield og jeg trenger ikke å ha frykt, kun glød og entusiasme for å spille mot slike på en stadion med en slik historie. Det er dette som til slutt, er det store med Champions League.

Dere hadde 1-0 i München i 2016.

– Det er en av de kampene vi har lidd mest. Det sluttet aldri. De tok ledelsen, vi scoret og de scoret igjen. Det er eksempelet på at vi må forsøke å gå for et mål og score. Vi har 1-0, men vi må gå for seieren.

Er Champions League en besettelse etter to finaler?

Mer enn det, er det spennende. Vi har vært nære. Hvorfor skal vi ikke drømme? Vi får se hva som skjer på Anfield. Å løfte det som kaptein ville ha vært spektakulært. Et minne for hele livet.

Intervjuet finner du på spansk her



Continue Reading

TABELLEN

Trending