– Jeg ønsket ikke å vite mer om fotball, jeg ønsket å slutte

Felipe Augusto har vært en av åpenbaringene i La Liga og for Atlético Madrid så langt denne sesongen. Nå har brasilianeren med den noe utradisjonelle veien til toppen, blitt intervjuet av El Mundo. 

Først: Hvordan kan noen som er 1.91 høy kunne feire på den måten som du gjør? 

– Jeg har gjort det siden jeg var liten. Da jeg forlot skolen, gjorde jeg det med mine venner og lærte det. Det var enkelt.

Men tidligere var du liten, nå er du nærmere to meter …

– Ja, men det er noe man ikke glemmer. Nå er det blitt en signatur for meg hver gang jeg scorer et mål.

Har noen trenere bedt deg om å droppe det i løpet av karrieren grunnet risikoen for en skade? 

– Da jeg var i Corinthians, med han som er brasiliansk landslagstrener i dag, Tite, likte det ikke og ba meg om ikke å gjøre det. Jeg tror det er mitt personlige varemerke og folket liker det. Jeg gjør det med sikkerhet, og takk til Gud, har jeg ikke hatt noen problemer.

Frem til du ble profesjonell fotballspiller prøvde du basketball, volleyball… Hva ble avgjørende for deg? 

– Jeg likte fotball. Jeg tror jeg begynte å like det da jeg var syv år, og jeg har alltid ønsket å være fotballspiller. Da jeg begynte å vokse, begynte jeg å like andre sporter: jeg spilte volleyball, drev med skateboard … Men profesjonelt interesserte kun fotball meg. Min far hjalp meg mye.

Og hvorfor tok det da så lang tid før du ble profesjonell? 

– Jeg hadde en pause fordi jeg ikke hadde muligheter. Frem til jeg var 20 år begynte jeg ikke å spille profesjonelt. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme til en klubb. Jeg vurderte til og med å slutte fordi jeg ikke ønsket å være avhengig av mine foreldre. Jeg hadde ingen base og det var derfor det tok så lang tid. Heldigvis var en kamerat som jeg spilte med i União som hjalp meg.

Når du refererer til denne basen, hva er det som har kostet deg mest? 

– I mitt tilfelle, mest av alt, å tenke fort når jeg har ballen. Folk lærer normalt dette da de er små og når de blir profesjonelle har de det som et krav. Det er som en vane. Jeg hadde ikke dette, jeg manglet denne visjonen. Det kostet meg mye, men jeg tror i en kamp går konsentrasjonen min opp og jeg klarer å minimere dette gapet.

Følte du deg underlegen? 

– Nei, kun annerledes. Jeg følte meg sterk og dette kom ikke inn i hodet mitt. Jeg levde for å gjøre dette best mulig, med mer intensitet. Jeg tror jeg fortsatt har det.

Da Simeone kom til Atleti hadde du knapt minutter i Corinthians under Tite..

– Det var et år for å lære, for det var mitt første år som profesjonell. Jeg hadde heller ikke den nødvendige treningen. Hvordan du skal gjøre det i Primera, jeg lærte mange ting i løpet av kampene og treningene. Jeg ble bedre og dette hjalp meg masse.

Opplevde du det som en tøff tid? 

– Ja, jeg spilte turneringen med Bragantino, men nivået og kravene var helt annerledes. I Corinthians var kravene mye høyere. Jeg ønsket å spille, men jeg så at jeg måtte forbedre flere ting. Jeg var ganske motløs. Heldigvis, kom flere folk for å snakke med meg. Tite og hans assistenter fortalt meg at jeg hadde mange kvaliteter og kun måtte bedre den tingen eller den tingen, og at jeg kunne spille uten problem. Jeg trodde på dem og det var det riktige å gjøre.

Gråt du noen gang? 

– Klart, mange ganger. Da jeg begynte å spille, i 2013/14, gjorde jeg ikke gode kamper. Jeg fikk det ikke ut og mye endret seg i hodet mitt. Jeg ønsket ikke å vite mer om fotball, jeg ønsket å slutte. Jeg så at det ikke var noe for meg. Jeg spurte:”Hvorfor skjer dette meg? Hvorfor angriper folk meg slik?”. Men det er fotball, mange kritiserer og de vet ikke hva som skjer. Det er ting du må la passere og ikke la gå inn på deg. Jeg har en stor familie og jeg er veldig takknemlig over styrken de ga meg.

Og nå er du ufjernbar hos Atleti. Er det enklere å være stopper under Simeone eller er det mer press?

– Simeone har en ganske annen mentalitet. Veldig krevende i den defensive delen og han lærer bort masse. Jeg vil ikke si det er enkelt, men ja det resulterer slik. Ingen posisjon er enkel fordi du må kunne måte motstandere med mye kvalitet og hurtighet. I dette spillsystemet har forsvarerne det enklere, men ansvaret er mye større.

Hvordan er din relasjon med Cholo? 

– Han er ikke en person som snakker mye, men han bryr seg alltid om å korrigere ting. Ikke bare meg, men resten av laget. Jeg kjenner han mer hver dag og er fornøyd med dette.

Føler du deg som Godin sin erstatter? 

– Godin var en spiller med en veldig fin historikk i Atleti, men jeg lot aldri meg selv påvirke av det, for det kan skape mer press. Jeg forsøker å gi mitt maksimale og gjøre det beste som Felipe. Som Godin ønsket å skape sin egen vei da han kom hit. Jeg ønsker å skape min egen historie.

Når tror du vi får se den beste João? 

– João har gjort et stort bytte. I Portugal spilte han mer framme, ikke så defensivt, det var mer frihet. Her er det annerledes. Jeg tror det er noe som vil bli korrigert raskt fordi han er veldig smart.

Hva tror du er grunnen for at du aldri har vært skadet? 

– Jeg tror det er fordi jeg startet sent og jeg hadde ikke den slitasjen som et barn på syv år har. Jeg begynte å spille da jeg var 20. Vel, og mine foreldre er veldig sterke. Noe som kan være med genetikken.

Hvorfor har det kostet Atlético så mye å score mål? 

– Jeg vet ikke… Hele verden spør meg. Det er enda en fase. Alle klubber passerer eller taper, vinner eller spiller uavgjort. Vi jobber med å korrigere det og hvis vi kan gjøre det kjappest mulig, bedre. Jeg tror vi er blitt bedre. Vi skaper sjanser og vi mangler bare litt flaks.

Du spilte også basketball. Hvor spilte du? 

– Jeg var pivote. Men i dag, med 1.91, jeg tror ikke jeg kunne vært pivote (ler), muligens base eller eskorte. Med denne høyden tror jeg det er mer mulig. Jeg spilte alltid pivote, men i dag, jeg vet ikke..

Hvordan var din barndom? 

– Jeg bodde i Sao Paolo frem til jeg var 10. Det var en by med mye kriminalitet og min far likte ikke det. Derfor flyttet vi til Mogi das Cruzes. Det var mer rolig og der hadde jeg muligheten til å spille profesjonell fotball.

Du slappet ikke av hjemme? 

– Aldri, jeg var veldig aktiv. Jeg likte alltid å sykle, dra med skateboard … Jeg kom hjem klokken syv for å snakke med min far og returnerte til gaten. Jeg var alltid i bevegelse.

Hvordan er Felipe i dag når han ikke er fotballspiller? 

– Jeg er en veldig rolig person. Jeg liker å se actionserier. For litt siden ble jeg ferdig med “La Casa de Papel”, jeg har også sett “Vis a Vis”. Nå holder jeg ikke på med noen, men jeg ser etter noe annet å se. Jeg liker også å høre på musikk eller å spille videospill. I fotballspillene, går jeg alltid med laget hvor Felipe er.