– Jeg ville dødd for å vinne Champions League

I sommer ble han Diego Godins arvtager samtidig som han tok over trøye nummer to. Nå er José María Giménez i ferd med å bli Atlético Madrid sin nye bauta i midtforsvaret forhåpentligvis i mange år fremover.

I den anledning har Giménez blitt intervjuet hos AS, og du får her noen av de viktigste utdragene oversatt.

Journalist: Champions League er tilbake, hvordan ser dere på det?

Giménez: – Med stor entusiasme. Det er en ny mulighet for å nå målet som alle atléticos ønsker.

J: Forrige sesong var det mye press grunnet finalen på hjemmebane. Denne sesongen er det mindre. Liker du det slik?

G: – Press har vi alltid. Når du tar på deg Atlético Madrid-drakten er det en selvfølge at du skal konkurrere, forsøke å vinne og å vinne viktige ting. Dette var det de printet inn i meg da jeg kom, og slik lever vi her. Det er vår mentalitet.

J: Uten Godin og med Savic spiller du nå som den venstre midtstopperen og ikke den høyre, som er din vante posisjon. Må du da endre din spillestil?

G: – Det viktigste er å spille, jeg bryr meg ikke hvor. Det endrer mest profilen når du har ball, kroppsposisjonen, fordi min gode fot er den høyre og noen ganger kan du åpne deg opp enkelt. Det krever litt mer fokus.

J: Og ved å ha backer som står så høyt, Lodi, for eksempel, endrer det noe?

G: – Jeg må være mer oppmerksom på hvordan vi kompenserer for angrepet, vitende om at vi har veldig offensive backer. Det krever at vi er mer våkne i forsvaret for at vi ikke blir straffet. Men det er enkelt å fikse med en midtbanespiller. Vi jobber med det. Forrige år skjedde det ikke så mye, men det endrer ikke noe særlig heller.

J: Saúl sa nettopp at det ikke kunne vært en bedre kamp nå enn Juve etter å ha tapt på Anoeta.

G: – Vi har muligheten til å rette opp situasjonen fra helgen og for oss er det veldig viktig. Det som skjedde på lørdag, fortiden, vi kan ikke grave oss ned. Mentaliteten må være annerledes etter noe slikt. Vi må endre det, vi må skje for det som kommer, fordi det er ikke noen rom for feil. Vi vet hvordan Champions League er, hvordan La Liga er, og for oss er det veldig viktig å være klare fysisk og mentalt. Å ta det tidligere med oss er noe vi ikke kan gjøre. Kun det som må endres.

J: Dere har sluppet inn fire mål på de siste to kampene. Er det grunn til bekymring?

G: – Nei, det er en bit av alt. Vi må bedre dette, helt klart, men det er ingen grunn til å bekymre seg. Vi har alltid vært solide defensivt siden vi arbeider sammen kompakt. Og dette er vår identitet. Noen ganger kan det være uheldig at motstanderen spiller mye, og i dag, i denne ligaen, skapes det flere sjanser. Jeg sier det ikke, du ser det.

J: Hvordan ble kapteinene bestemt? Når?

G: – I kampen vi spilte mot Tel Aviv. Cholo tok kontakt med Koke, Saúl, Oblak og meg for å fortelle oss at vi skulle være de fire kapteinene. Sannheten er hos meg (smiler emosjonelt) er at det er en enorm stolthet. Og for min familie. Et stort ansvar og noe veldig fint som jeg tar med meg.

J: Hvordan endrer kapteinsbindet rollen i garderoben?

G: – På banen har jeg alltid vært en spiller som kommuniserer mye med mine lagkamerater. Min rolle? Jeg er fortsatt den samme Josema. Men igjen, selvfølgelig, spillere har dratt og oss, de eldste, må vise erfaring.

Å være kaptein: “Cholo fortalte oss det i Tel Aviv. For meg er det en stor stolthet.”

J: Det har vært snakk om tilbud for deg. Fra Madrid og fra England, men du er fortsatt her. Syv år.

G: – I mitt hode har det aldri vært noen mulighet for å dra. Jeg har alltid ønsket å vokse her. Mange klubber har vært interessert, men jeg er her fortsatt. Jeg husker forsider som nesten var arrangert, jeg er her fortsatt; og hodet mitt er her, det har alltid vært her. Jeg er en spiller som ønsker å gi alt på banen for kjærligheten folket gir meg. Jeg er 24 år og er fornøyd i Madrid, det samme er min familie. Jeg har ikke noe ønske om å dra.

J: Er Champions League en besettelse? Hva ville Giménez gitt for det?

G: – Det er ikke noen besettelse, men det er sant at jeg ville dødd for det (ler). Vi har vært nære to ganger, men fotballen er slik: det er fantastisk, men når det treffer deg, treffer det stygt. Vi har mange nye spillere og vi forsøker å vise dem hva Atleti er, Champions League og La Liga. Besettelse vil være mye å si, men vi har en fryktelig lyst til å vinne det.

J: Det har vært snakk om at du under en kamp med Falcao spurte han om bilen hans for å få han ut av kampen. Er dette din måte å få spisser ut av kampene på?

G: – Hehe, nei. Det var en morsom anekdote, i min debut for Uruguay. Vi var i kampen, og Rada (Falcao) hadde akkurat kommet hit, fra Atleti, og jeg hadde kommet. Han spurte meg om jeg hadde kjøpt en bil i Madrid. Vi endte samtalen på flyet på vei til Madrid. For meg var det en stor ting: at en så stor spiller som Falcao snakket til meg når jeg var helt ny og på vei opp i denne verden.

J: Ser du på denne Atleti-utgaven som sterkere enn de tidligere?

G: – Mer enn andre sesonger vet jeg ikke hvordan jeg skal sammenligne. Jeg ser på utgaven med stor entusiasme og vilje til å vokse, et ønske om å vinne. For oss er dette det viktige.

J: Det som er sikkert mot Juve er fansen …

G: – Når vi spiller på hjemmebane er vi tolv. Og for oss er det veldig viktig, for man tror at man ikke hører det, men vi hører det. Og når de står opp rister vi, og det tar oss et steg fram.

J: Og skadene dine.. Det har ikke vært bra i Atleti.

G: – Ja, det har vært dårlig, dårlig, dårlig. Jeg kan ikke da like det jeg liker aller mest: å spille fotball.

– Jeg har prøvd alt. Hvorfor skal jeg juge til deg. Yoga gir meg ro. Og jeg tror også at familien er veldig viktig for en fotballspiller i slike situasjoner.

Intervjuet er hentet fra AS og oversatt. https://as.com/futbol/2019/09/16/champions/1568669454_810864.html?m1=cG9ydGFkYV9wb3J0YWRh&m2=QUNUVUFMSURBRA%3D%3D&m3=NA%3D%3D&m4=dmlkZW8%3D&m5=MjA%3D

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *