Koke er mr. Atlético Madrid, så hvorfor mister fansen tålmodigheten?

Vent litt et minutt, er det … buer de på Koke?

Koke, gutten i det bildet med hans idol, Fernando Torres, i en alder av 10? Koke, gutten som kom til Atlético som seksåring? Koke, som selv etter 21 år, fortsatt er der? Han, Koke?

Koke, som fortsatt er der etter å ha sagt nei til Barcelona? Han som sier om Atlético, “klubben i mitt liv”? Koke, som gråt da han forlenget kontrakten sin med syv år, som vil ved kontraktsslutt, nesten ha vært i klubben tre tiår etter at han begynte? Som da vil ha spilt flest kamper for klubben – hans klubb – mer enn noen andre, og som allerede kun har fire mann foran seg på listen?

Koke, som satte Atlético-flagget i midtsirkelen på Santiago Bernabeu, før han så satte seg ned og kysset det, kvelden da Atlético endelig slo deres rivaler, 14 lange og smertefulle år senere? Koke, som så dem dra – Diego Godin, Gabi, Torres, Antoine Griezmann, Rodri og resten, men som ble værende? Koke, kapteinen? Koke, også kjent som Jorge Resurreccion Merodio?

Han, Koke?

Ja, han. Forrige tirsdag kveld, med 20 minutter igjen og på stillingen 0-0 mot Bayer Leverkusen, gjorde Diego Simeone et bytte. Álvaro Morata ble byttet inn og Koke ble byttet ut. Mens han løp ut, klappet Simeone. Simeone er ikke bare deres trener, men deres sirkusleder, en dirigent for fansen, ikke alle ble med. Det var noe applaus, men det var tynt og det var også buing – mye buing. Rundt på tribunen var noen av meldingene retning Koke ondskapsfulle. Av banen går du, og ikke kom tilbake. Og det var en hyggelig versjon.

Etter kampen, snakket Simeone helt rettferdig om fakta. “Det er fotball”, sa han. “I Luis Aragonés sin æra, buet folk på Caminero, Kiko… Vi har alle blitt buet på.” Det er sant – men måten managere bruker dette på har en motvirkende kraft, og virker ofte litt feigt sett fra tilskuernes side.

Dagen etter sa Koke selv at han var “rolig” rundt situasjonen. Det er fotball, sa Simeone, og det er også sant at fotballen betydde at det var en grunn for buingen. Avgjørelsen om å ta av Koke ble raskt rettferdiggjort, og kanskje med det, poenget folk hadde.

Da Koke ble byttet ut, hadde han knapt gjort noen ting med unntak av å ha fått kort; han hadde vært ganske grusom, med fakta. Han har ikke vært strålende denne sesongen, det er sant. Atlético hadde ikke scoret før hans bytte forrige uke og så heller ikke ut til å score heller. De hadde et skudd. Syv minutter senere, fikk de endelig et mål som ga dem seieren. Spilleren som erstattet Koke scoret, med Morata som headet forbi Lukas Hradecky. Han hadde vært “Simeones aspirin”, sa en overskrift. Koke hadde vært en del av hans hodepine. En annen beskrev Morata som fredsmegler i midten av en borgerkrig.

Ingenting å se her, da. Det bare var slik, og rett på. Den overskriften og reaksjonen etter kamp fortalte deg at denne gangen, buingen var en stor greie og at dette handlet om noe mer. Åpningssetningen i denne saken er ingen overdrivelse: “dette var virkelig et vent litt minutt, farvelet, bli kvitt deg som han fikk fra deler av stadion sjokkerte. Det var også litt trist, spesielt i en klubb som dette.

Da ballen traff nettet, snudde Morata og løp mot benken. Rett til Koke for å omfavne ham.

Senere, flere gjorde det samme, fra innsiden og utsiden. Folk løp for å forsvare han, som sa også: “Koke er ubestridt”, sa AS. I Marca, skrev de “captain” med en K; Koke er en som gjør alt for alle andre, som tar dritten i regnet, vasker serviset og tar med seg hunden ut for en tur. Som om de nå ble truffet av hva de hadde gjort og plutselig skjønte hvor viktig han kan være, lørdag kveld under seieren mot Athletic, Metropolitano gjorde et poeng ut av det da de sang for han, høyere enn noen gang.

Denne sesongen tok Koke kapteinsbindet: I et intervju i løpet av sommeren, sa han, selv om det ikke er hans stil, så ville han rope eller ta tak i drakten til en lagkamerat dersom han måtte det. Han sa også at han ville se frem til det; med signeringene som hadde blitt gjort, så var dette en av de sesongoppkjøringene som var mest spennende.

Det ble også oversett i intervjuet at han sa det ville bli “ikke bli enkelt” og det er slik det har utviklet seg. Alt dette burde ikke komme som noen overraskelse — uansett hvor bra gjenoppbyggingen var, og det ser bra ut, de mistet fem spillere fra elleveren — men det skjedde. Atlético har kun vunnet én av de seks siste i serien. “Det er praktisk sett et nytt lag og forventningene var høye”, sa Koke. For høye? Mot Bayer, Atlético var flate, trege og manglet kreativitet. Igjen. Som tidligere, faktisk?

Det skulle ikke bli slik som dette. Forventinger hadde overgått realiteten, kanskje. I løpet av de siste to ukene, Simeone har fortalt alle hva realiteten er, med resultatene som glipper, klarer over betydningen hans rekke (laget) har og frustrasjonen som følge av dette. Han har gitt hint om at spillere ikke er så engasjert som de burde være; for noen dager siden, han insisterte på at han ikke ønsket folk som ser etter unnskyldninger.

Den frakoblingen har kommet opp igjen og debatten; alle spørsmålene om identiteten deres har dukket opp igjen. Koke hadde selv snakket om et lag som ønsket å ha ballen mer, som kan være mer kreative, som jobbet med en 4-3-3-formasjon, som ønsket å være “mer offensiv”. Det er det han tror på selv om han er forsiktig med å si det. Men det har ikke skjedd.

Bør Atlético gjøre det annerledes? Kan stilen utvikle seg? De tror virkelig på det? Gjør Simeone? Akkurat nå, ser det annerledes ut, men det har bremset opp, i det minste midlertidig, og det har ført til frustrasjon. Og som kaptein, har kanskje Koke blitt sentrum av dette.

Koke har kanskje aldri blitt den spilleren man trodde han skulle bli: selv Xavi mente at Koke skulle være mannen som erstattet ham, som selv da på den tiden, føltes veldig usikkert. Han har ikke spilt bra hittil denne sesongen, men han er ikke den eneste, stygt nok ser det nesten slik ut, mot sin hensikt føles det slik. Hvis du ser etter kandidater å bue på, han er ikke i nærheten av den listen.

“Jeg har tro på meg selv og klubben har tro på meg”, sa Koke denne uken. Han har spilt flere minutter enn noen andre utespillere, med unntak av Saúl. Han har i praksis spilt hver kamp de siste åtte årene. Han har startet samtlige kamper denne sesongen (NB! Unntak, Alavés nå i ettertid) og statistikken viser at han løper mer enn noen annen. Statistikken viser at han har flere pasninger enn noen annen, også. En gang spurt om han kanskje ville spille litt mer dypere og ikke trengte å løpe så mye ved å ha kontroll fra midtbanen, så sa han: “Folk sier meg dette, men jeg er ikke fornøyd ved å stå stille. Jeg hadde kanskje vært piggere, men hvis jeg ikke gjør det, lider laget og det er det som jeg ser på.”

Koke har spilt i midten, til venstre og til høyre, noen ganger i løpet av samme kamp; han er ofte den brikken som gjør andre gode. På tirsdag var han bak spissen, en rolle som ikke er eller har aldri vært; et merkelig valg, men noe som passer med at Simeone konstant flytter han. Det er en kritikk, mot enten Koke eller treneren, at han aldri har overbevist som mannen på midten. Med en annen inngang, kanskje han hadde gjort det. Med kontinuitet og en definert rolle, hadde han kanskje det.

Hvor ville han ha passet i en annen klubb? Dette spørsmålet avslører en annen sannhet som er gjemt: Atlético trenger han. Her, der og overalt. En plass, åpenbart. Simeone beholder ikke en spiller som ikke er nyttig. Han spiller han heller ikke hver eneste uke.

Spør for eksempel Kieran Trippier hvor viktig Koke er, hvor forskjellig det er når han er i nærheten eller ikke. Spør midtbanespillerne som ser etter han eller forsvarerne som skal spille seg ut bakfra. Koke er alltid tilgjengelig. Ingen er mer borte i ballen. Spør Morata, faktisk, da han løp mot sin kaptein på tirsdag for å rette noe galt, skape et standpunkt, fremdeles knapt i stand til å forstå hva han hadde hørt. “Koke er den viktigste spilleren vi har; hvis bare alle kunne løpe og jobbe slik som han gjør”, sa Morata. “Hvis vi hadde 11 av Koke, ville vi ha vunnet hver kamp.”

Sannheten må sies, 11 av Koke ville ikke fungert, men å ha én er ingen dum idé. Denne (Koke).

Artikkelen er oversatt fra Sid Lowe sin artikkel hos ESPN etter godkjenning. Artikkelen kan også leses her: https://www.espn.co.uk/football/atletico-madrid/story/3973909/koke-is-mr-atletico-madridso-why-are-fans-losing-patience

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *