Koke: – Simeone stolte på meg da jeg var på vei til å forlate klubben

Koke har snakket med EL MUNDO, et meget godt intervju av de sjeldne. Les hva vår kaptein og legende, hadde å si!

Når begynte du å drømme om å bli fotballspiller?

– Siden jeg var liten har jeg elsket å spille fotball. Jeg sov alltid med en ball under armen. Jeg hadde nesten ingen leker, kun fotballer. Da jeg ble spurt hva jeg ønsket meg for Reyes (jul) eller min bursdag, svarte jeg en fotball. Jeg dro med min bror i parken for å spille, alltid med de som var større, selv eldre enn min bror. Jeg likte det mest.

Hvem har hjulpet deg på veien dit du er i dag?

– Min pappa, min bror, også min mor og min bestefar. De ofret mye. Nå, i den siste fasen, har familien min på mammaen min sin side, hjulpet mye. Det har vært bidrag fra hele familien. Mange ganger har de kommet til treningene for å støtte i øyeblikk som ikke har vært enkle.

De sier at de første fotballskoene glemmer man ikke. Er det slik?

– Jeg husker fortsatt da jeg fikk mine første fotballsko. En dag kom min mor til meg og spurte om å signere meg opp på en fotballskole. Jeg var veldig flau fordi jeg er en veldig beskjed person, selv de som ikke kjenner meg forstår det og tror jeg er veldig seriøs. Og jeg sa, “nei, nei, nei”, jeg var så skremt. “Hva om du kjøper noen hvite sko” spurte moren min meg om. Det var hvordan hun overtalte meg. Så tok de de svarte. Hun sparte for å kjøpe dem slik at jeg skulle komme meg på fotballskolen senere.

Og i dag er du kaptein for Atlético Madrid. Husker du dagen du ble fortalt det?

– I realiteten har det vært en gradvis prosess. Flere år tidligere snakket jeg med mister og han sa han ønsket meg som tredje kaptein, som litt for litt skulle hjelpe til for at jeg en dag kunne være her. Det er et stort ansvar og veldig fint.

Du har sett kapteinsbindet passere Antonio López, Gabi og Diego Godin. Hva lærte dem deg?

– Sannheten er at jeg har hatt de beste lærerne. Jeg lærte også mye fra Raúl Garcia og Tiago. Inkludert folk som ikke har vært kaptein og som var viktige i garderoben. Du lærer og tar fra dem alle. Til slutt er jeg fortsatt den samme personen og jeg behandler alle med ydmykhet, selv om du kanskje noen ganger må bruke stemmen.

Føler du deg mindre forsvart (mer utsatt) etter at slike ikoner har forlatt klubben?

– Nei, det har vært en utvikling. Mellom disse har det vært en lang periode og de nye skal nå forme et nytt Atlético. Ikke den samme. Sammenligningene er motbydelige og spillerne og personene er annerledes. Det må skapes et nytt Atlético som skal ha denne sulten fra tidligere år. Det er veldig bra folk som hører og ønsker å lære. Det er avgjørende.

Simeone: “Koke gjør mer enn det han må, og dette hemmer han”. Er du enig?

– Han har rett. Det er øyeblikk hvor jeg kanskje leser kampen for mye og ønsker å hjelpe alle. Jeg gjør kanskje mer enn jeg burde. Kanskje burde jeg kun fokusert på min egen oppgave og at laget nyter av mitt konkrete arbeid. Jeg ønsker å hjelpe laget mitt så mye at jeg gjør det for mye. Jeg måte tenke mer på noe mer enn meg for at laget skal vinne.

Gjorde det deg vondt å bli buet på av en del av fansen?

– Det er respektabelt. Det er folk som noen ganger ikke liker spillet ditt og det er deres mening. Jeg er meg selv. Men vi må også takke folket, som etter disse tre eller fire buingene, svarte. Hele stadion sang til meg og hjalp meg i en situasjon som ingen ønsker å være i.

Hva bør et lag vise for å bli fortalt at de gjør det bra?

– Det avhenger av hva treneren står for, stilen til fotballspillerne og øyeblikket. Jeg tenker på et lag som kontrollerer kampen, enten defensivt eller med ballen. Mange ganger har et lag ballen og det andre laget er bedre taktisk. De reagerer raskt og gjør mål. Det er forvirrende å spille bra med å ha ballen. Men så må du vinne kampene.

Koke liker spillet til Atlético?

– For meg ja. Jeg nyter det veldig. Det er øyeblikk hvor man lider, men med denne lidelsen har vi tatt en del kaper. Jeg har opplevd øyeblikk hvor vi har lidd og hvor man blir mer samlet mellom lagkameratene på banen og i garderoben.

22/11/2019.Foto Javier Barbancho.Madrid Comunidad de Madrid....

I de siste kampene har det muligens blitt fikset, men hvorfor har Atlético slitt i førsteomgangene?

– Det har vært en kompleks situasjon. Vi ønsker alltid å gjøre det bra, å ønske å vinne kampene. Vi vet ikke hvorfor, i mange øyeblikk, så har vi ikke kommet på vårt nivå. Det virker som det må skje noe med oss, at det er en sjanse eller et mål, for å reagere. Gradvis balanserer vi omgangene mer regelmessig. Det er ikke enkelt med alle disse endringene, men det er fortsatt rom for forbedring.

Saúl uttrykte at tidligere var Atlético en “massakre” de første 20 minuttene. Hvorfor ikke nå mer?

– Noen ganger er det kamper hvor du kjører over i 20 minutter. Andre hvor de blir lange og du vinner til slutt. Rivalene kjenner deg også, møter deg sterk og det er ikke enkelt. Lagene studerer deg og vet hva du gjør. Det har vært mange år hvor vi har jobbet på den samme måten. Vi utvikler mange ting og man må lære hverandre å forsøke å vinne kampen i de første 20 minuttene.

Hvor stor skyld har Simeone for der du er i dag?

– Mye, det er sannheten. Han stolte på meg da jeg var på vei til å dra (til Málaga i 2011) og ga meg denne muligheten. Men jobben min har også det for hvis du er gitt tillit og du ikke viser han det på banen, er det ubrukelig. Vi er begge skyldige.

Diskuterer du fotball med han?

– Mer enn å diskutere, vi snakker veldig mye fotball. Det er veldig bra å snakke med han fordi du lærer alltid noe nytt. Fotballen endrer seg veldig raskt og han er veldig smart og vet veldig godt hvordan kampene skal leses, spesielt taktisk. Når han snakker forsøker jeg å lytte maksimalt, å være en svamp for å ta i mot alt og så utvikle det.

Det har nå vært ett år siden du var på det spanske landslaget. Hva mangler du?

– Jeg vet ikke. I klubben min gir jeg alt og dette er en ting for landslagstreneren. Kanskje liker han meg ikke eller jeg vet ikke.. Jeg forsøker å gjøre det bra og å være sterk for å spille i Atlético. Hvis jeg er heldig nok til å være med senere, er det velkommen. Uansett, om jeg ikke drar til EM, vil jeg støtte laget som en ekstra spanjol. Hvis de ringer meg, vil jeg gi alt.

Luis Enrique har returnert. Hvordan ser du på det som har skjedd med landslaget?

– Det har vært en kompleks situasjon. Det er positivt med returen til Luis Enrique fordi, etter en tøff periode, viser det at han er sterk nok til å gå framover. Hva som har skjedd vet jeg ikke, jeg har vært ute av landslaget en stund, men det er en ting for RFEF og vi kan ikke ta det.

I Spania har det vært fire generelle valg de siste fire årene. Hvordan påvirker politikken som dette, en fotballspiller?

– På samme måte som alle andre. Det ser ut som vi er i en annen verden, men det påvirker oss. Det er sant at du er mer isolert enn andre. Uansett, du ønsker alltid at landet ditt skal gå framover.

Det er fotballspillere som ikke trenger noen betenkning for å snakke om politikk på sosiale medier. Burde fotball og politikk være adskilt?

– Til slutt er vi personer, selv om vi har konsekvenser enn andre. Det er fare for kritikk om du posisjonerer deg på den ene siden eller den andre. Uansett, om det er fotballspiller, den som kutter gress eller hvem det er, man har sine ideer. Du trenger ikke bedømme noen for hva man tenker. Fotballspilleren kan gjøre som han vil. I USA posisjonerer idrettspersonene seg og ingenting skjer. Her om du gjør det angriper de deg overalt.

Om noen dager vil du bli pappa. Hvordan er nervøsiteten?

Uff! Å bli pappa er en utrolig glede. Jeg er ikke enda og det er noe av det mest vakre som kan skje med en person.

Nå som du vet hva som kreves for å bli fotballspiller, vil du at din sønn skal bli det?

– Jeg ønsker kun at min sønn blir fornøyd og at han får sitt eget liv. At hvis han liker fotball, så spiller han. Hvis han liker å synge, så synger han. Jeg har ingenting jeg skal si for han. Vi skal hjelpe han så mye vi kan selv om han bestemmer.

Har du tenkt på når du tenker å legge opp?

– Nei, jeg ønsker ikke. Det er mye igjen. Jeg håper det blir mange år og at jeg kan få maks ut av det.

Vil du plassere flagget på Bernabeu igjen?

– Mann, så klart. Det var ikke bare siden jeg var ungdom. Jeg vil gjøre det igjen og tusen ganger.








Share:

Author: Alexander Larsen